-
1 teten
(ligge i teten) be in the lead, be ahead (gå opp i teten) take the lead -
2 tęten|t
m sgt (G tętentu) (koni, kopyt) hoofbeat, tramping of hooves a. hoofsThe New English-Polish, Polish-English Kościuszko foundation dictionary > tęten|t
-
3 lead
I 1. li:d past tense, past participle - led; verb1) (to guide or direct or cause to go in a certain direction: Follow my car and I'll lead you to the motorway; She took the child by the hand and led him across the road; He was leading the horse into the stable; The sound of hammering led us to the garage; You led us to believe that we would be paid!) lede, leie; føre2) (to go or carry to a particular place or along a particular course: A small path leads through the woods.) lede, bære3) ((with to) to cause or bring about a certain situation or state of affairs: The heavy rain led to serious floods.) føre (til)4) (to be first (in): An official car led the procession; He is still leading in the competition.) gå i spissen for, lede (an)5) (to live (a certain kind of life): She leads a pleasant existence on a Greek island.) føre2. noun1) (the front place or position: He has taken over the lead in the race.) ledelse, tet2) (the state of being first: We have a lead over the rest of the world in this kind of research.) ledelse3) (the act of leading: We all followed his lead.) ledelse, førerskap4) (the amount by which one is ahead of others: He has a lead of twenty metres (over the man in second place).) forsprang5) (a leather strap or chain for leading a dog etc: All dogs must be kept on a lead.) bånd, reim6) (a piece of information which will help to solve a mystery etc: The police have several leads concerning the identity of the thief.) spor, hint7) (a leading part in a play etc: Who plays the lead in that film?) hovedrolle, helt(inne)•- leader- leadership
- lead on
- lead up the garden path
- lead up to
- lead the way II led noun1) (( also adjective) (of) an element, a soft, heavy, bluish-grey metal: lead pipes; Are these pipes made of lead or copper?) bly2) (the part of a pencil that leaves a mark: The lead of my pencil has broken.) blyantstift•- leadenbly--------forsprang--------ledeIsubst. \/led\/1) ( kjemi) bly2) ( i blyant) grafitt, bly, (blyant)spiss3) ( i våpen) kule, kuler, bly4) ( poetisk) lodd, skjebne5) ( sjøfart) lodd, blylodd6) ( fiske) søkke, blysøkke7) plombe, blysegl8) ( boktrykking) reglett (metallplate som skiller linjene i sats fra hverandrearm the lead ( sjøfart) sette talg på loddetcast the lead loddeget the lead out (amer., hverdagslig) få opp farten, få ut fingerengo over like a lead balloon ( hverdagslig) falle til jorden, mislykkes totaltheave the lead loddelead in one's pencil (hverdagslig, særlig amer.) futt, (seksuell) energiIIsubst. \/liːd\/1) ledelse, anførsel, førerskap2) ledelse, forsprang, tet3) ledetråd, spor, tips, hint, vink4) ( kortspill) utspill (også overført), forhånd5) ( sport) første kast6) ( teater) hovedrolle, hovedrolleinnehaver7) ( musikk) tittelparti8) ( elektronikk) ledning, kabel, leder9) ( handel) leveringstid, tid mellom planlegging og produksjon av et produkt10) ( hundeutstyr) bånd, kobbel, lenke, reim11) ( gruvedrift) gang, årefollow somebody's lead følge noens eksempelforge into the lead (sport o.l.) presse seg opp i ledelsengive a lead ( overført) ta et initiativ, gå i bresjen, vise vei gå først, hoppe først (e.l.)give somebody a lead oppmuntre noen til å komme etter gi noen en ledetrådgive the lead ( overført) angi tonenhave a lead of ha en ledelse på, lede medingress, nyhetssammendragreturn one's partner's lead ( kortspill) svare på makkerens invitasjontake the lead ta ledelsen, gå opp i ledelsen, legge seg i teten ta initiativet tilIIIverb \/led\/1) ( teknikk) tekke med bly, blande med bly, kle med bly2) ( teknikk) innfatte med bly3) ( teknikk) glassere med blyglasur4) ( sjøfart) lodde5) plombere (med blyforsegling)6) ( boktrykking) skytelead out ( boktrykking) skyteIV1) lede, anføre, vise vei, dirigere, stå i spissen for2) lede, gå foran, være først3) ( sport) lede, ligge i tetlede feltet, ligge i tet4) ( også overført) leie, føre, trekke (et dyr)han er lett å lede, han er lettpåvirkelig5) forårsake6) ( om vei e.l.) gå, føre, lede7) føre, leve8) la føre, la leve, la tilbringe• what a life that man led me!9) ( kortspill) spille ut, ha utspilletall roads lead to Rome ( ordspråk) alle veier fører til Romlead astray føre vill ( overført) føre på avveier, føre på gale veier, forledelead away føre bortlead by the hand leie, føre ved håndenlead by the nose ( om dyr) trekke etter nesen (overført, hverdagslig) trekke etter nesen, ha full kontrolllead captive ta til fange, føre bort i fangenskaplead for the defence ( jus) lede forsvaret, være ledende forsvarsadvokatlead for the prosecution ( jus) være aktorlead from the front gå i bresjenlead into føre inn ilead off føre bort åpne, innlede, begynneanføre, gå i spissen( kortspill) spille utlead on fremadlead on to føre samtalen inn pålead out into\/onto føre ut til, stå i forbindelselead out of føre ut avlead somebody a dance se ➢ dance, 1lead somebody a dog's life gjøre livet surt for noenlead somebody on lokke noen, oppmuntre noen, forlede noen, lure noen (til å gjøre noe uklokt)han driver bare gjøn med deg, han bare tullerlead somebody on to føre noen inn på, lede noen inn pålead somebody up the garden path eller lead somebody down the garden path (overført, hverdagslig) villede noen, lure noen opp i stry, sende noen på bærturlead somebody wrong se ➢ wrong, 4lead the fashion føre moten, være toneangivendelead to lede til, føre til, medføre, resultere idet er risikabelt, det kan forårsake ubehageligheterlead to something få noe til å skje, føre til noelead up to føre til, føre frem til, lede til, resultere i, være innledning til( kortspill) spille ut, spille opplead with one's chin ( boksing) bokse uten hakebeskyttelse ( overført) opptre uvørent, si noe ubetenktsomtVadj. \/led\/av bly, bly- -
4 TETEMA
A.\TETEMA têtêma > têtên.*\TETEMA v.t. tla-.,1.\TETEMA jeter, mettre une chose quelque part.2.\TETEMA empiler quelque chose.Esp., componer leña, o echar y poner algo en vulgar (M).lo amontona, lo apila (Z).Angl., to stake or pile something (K).*\TETEMA v.t. tê-., empiler (le cadavre) des personnes." quinhuâltêtêmah ", ils les empilent. Sah2,86." in ôhuel ixhuic zan yequeneh quintlâza quintêtêma ", quand il s'est bien rassasié, il les rejette, il les empile - ya que se harto bien, las arroja, las echa. Il s'agit du zorrillo qui rassasié rejette ce qu'il reste des dindes.Cod Flor XI 14v = ECN11,54 = Sah11,13.Note: Cf. aussi tehtêma.Form: redupl. sur têma,B.\TETEMA tetêma > tetên.*\TETEMA v.t. tla-., remplir de pierres.Esp., henchir algo de piedra, asi como cimiento de pared (M).Angl., to fill something with rocks (K)."quitetêma mochi yehhuâtl teolôlli", ils remplissent (le trou) de pierres, toutes de pierres rondes. Sah2,113.Form: sur têma, morph.incorp. te-tl. -
5 monumentum
monumentum (monimentum), ī, n. (moneo), alles, was an etw. erinnert, das Andenken einer Person od. Sache erhält, das Erinnerungszeichen, Denkzeichen, Denkmal, Andenken, I) eig.: monumenti causā, Cic. Rosc. Am. 146: monumento ut esset, Liv. 8, 11, 16: vos monimentis commonefaciam bubulis, Denkzettel, Plaut. Stich. 63. – Insbes.: a) v. errich- teten Gebäuden, Statuen, Galerien usw, Marii, der von ihm erbaute Tempel, Cic. de div. 1, 59: v. Tempel des Kastor, Cic. II. Verr. 1, 131: monumenta Cn. Pompei, der Bau (das Theater) des P., Tac. ann. 4, 7: duodecim arae... monumentum expeditionis suae, Curt. 9, 3 (13), 19: basilica Pauli, Aemilia monumenta (ein Denkmal der Ämilier), Tac. ann. 3, 72: M. Marcelli et P. Africani monumenta, Statuen, Cic. II. Verr. 1, 11: monumenta maiorum (Clodii), die appische Straße, Cic. Mil. 17; aber maiorum monumenta auch = Siegesdenkmäler, Trophäen, Curt. 4, 13 (48), 12: senatus, das Haus Ciceros, das der Senat ihm bauen ließ, Cic. ep. 1, 9, 15: in Mamertino solo foederato atque pacato monumentum istius crudelitatis (näml. ein Marterkreuz) constitutum est, Cic. Verr. 4, 26. – b) das Grabmal, sepulcri, Nep., u. ohne sepulcri, Cic. u. Hor.: monumentorum custodes, Grabwächter, Firm.: dah. die Gruft, das Begräbnis, Familienbegräbnis, Scipionum, Liv.: sepultus est in monumento avunculi, Nep. – c) v. schriftl. Denkmälern, Urkunden, Akten, commentarii pontificum aliaque monumenta publica privataque, Liv.: monumenta medicorum, Plin.: monumenta rerum gestarum, Geschichtsbücher, Cic.: monumenta annalium, Jahrbücher der Geschichte, Cic.: commendari monumentis alcis, durch jmds. Tagebücher (Memoiren) empfohlen werden, Cic.: monimenta belli componere, eine Geschichte des Krieges verfassen, Tac.: monumenta orationum, urkundlich aufbewahrte, noch vorhandene Reden, Liv. – d) das Erkennungszeichen (Ring usw.), Ter. eun. 753. – II) übtr., laudis, clementiae, furtorum, Cic.: amoris, Verg.: Saguntos fidei erga Romanos magnum quidem sed triste monimentum, Denkmal = Beispiel, Flor. 2, 6, 3. – / Über die Formen monumentum u. monimentum s. Georges Lexik. der lat. Wortf. S. 433.
-
6 marsjere
-
7 tête
|te:t|-n1) разг. голова, остриё2) воен. головная часть колонны, авангард, передовой отрядtête —à-tête |teta'te:t| с глазу на глаз
-
8 tete
sb.tage teten sich an (die) Spitze setzen -
9 contention
1) (an opinion put forward.) påstand2) (argument; disagreement.) (ord)stridstridsubst. \/kənˈtenʃ(ə)n\/1) strid, stridighet2) tvist, ordstrid3) kappestrid4) påstand• his contention was...han påstod at...in contention med i teten oppe til debatt -
10 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
11 flight
I noun1) (act of flying: the flight of a bird.) flyging, flukt2) (a journey in a plane: How long is the flight to New York?) flytur3) (a number of steps or stairs: A flight of steps.) trapp4) (a number of birds etc flying or moving through the air: a flight of geese; a flight of arrows.) flokk•- flighty- flight deck
- in flight See also:- fly 2II noun(the act of fleeing or running away from an enemy, danger etc: The general regarded the flight of his army as a disgrace.) fluktflukt--------flyging--------flyturIsubst. \/flaɪt\/1) flyging, flytur, fly• which flight did you come on?2) bane, flukt3) ( overført) flukt, hurtig passering4) flukt, rømming5) retrett6) ( militærvesen) sveit (enhet på tre eller fire fly), formasjon7) ( om fugler) flokk8) svev9) ( overført) skur, regn10) trapp, trappeløpgå opp seks trapper\/etasjerto trapper\/etasjer oppflight (of hurdles) rad av hinderflight of a bullet kulebaneflight of capital kapitalfluktflight of fancy fri fantasi, påfunna flight of the imagination luftslott, fantasiflights svingfjærin flight under flygingen, i fluktenin the first flight eller in the highest flight i teten, i spissen, blant de besteput somebody to flight jage noen på fluktspring flight se ➢ spring, 1take (to) flight flykte, rømme, løpe sin veiIIverb \/flaɪt\/1) skyte sjøfugl under flukt2) sette styrefjær på (pil)3) fly i flokk, flokke seg4) ( cricket) variere avleveringen (av ballen) -
12 tete
-
13 monumentum
monumentum (monimentum), ī, n. (moneo), alles, was an etw. erinnert, das Andenken einer Person od. Sache erhält, das Erinnerungszeichen, Denkzeichen, Denkmal, Andenken, I) eig.: monumenti causā, Cic. Rosc. Am. 146: monumento ut esset, Liv. 8, 11, 16: vos monimentis commonefaciam bubulis, Denkzettel, Plaut. Stich. 63. – Insbes.: a) v. errich- teten Gebäuden, Statuen, Galerien usw, Marii, der von ihm erbaute Tempel, Cic. de div. 1, 59: v. Tempel des Kastor, Cic. II. Verr. 1, 131: monumenta Cn. Pompei, der Bau (das Theater) des P., Tac. ann. 4, 7: duodecim arae... monumentum expeditionis suae, Curt. 9, 3 (13), 19: basilica Pauli, Aemilia monumenta (ein Denkmal der Ämilier), Tac. ann. 3, 72: M. Marcelli et P. Africani monumenta, Statuen, Cic. II. Verr. 1, 11: monumenta maiorum (Clodii), die appische Straße, Cic. Mil. 17; aber maiorum monumenta auch = Siegesdenkmäler, Trophäen, Curt. 4, 13 (48), 12: senatus, das Haus Ciceros, das der Senat ihm bauen ließ, Cic. ep. 1, 9, 15: in Mamertino solo foederato atque pacato monumentum istius crudelitatis (näml. ein Marterkreuz) constitutum est, Cic. Verr. 4, 26. – b) das Grabmal, sepulcri, Nep., u. ohne sepulcri, Cic. u. Hor.: monumentorum custodes, Grabwächter, Firm.: dah. die Gruft, das Begräbnis, Familienbegräbnis, Scipionum, Liv.: sepultus est in————monumento avunculi, Nep. – c) v. schriftl. Denkmälern, Urkunden, Akten, commentarii pontificum aliaque monumenta publica privataque, Liv.: monumenta medicorum, Plin.: monumenta rerum gestarum, Geschichtsbücher, Cic.: monumenta annalium, Jahrbücher der Geschichte, Cic.: commendari monumentis alcis, durch jmds. Tagebücher (Memoiren) empfohlen werden, Cic.: monimenta belli componere, eine Geschichte des Krieges verfassen, Tac.: monumenta orationum, urkundlich aufbewahrte, noch vorhandene Reden, Liv. – d) das Erkennungszeichen (Ring usw.), Ter. eun. 753. – II) übtr., laudis, clementiae, furtorum, Cic.: amoris, Verg.: Saguntos fidei erga Romanos magnum quidem sed triste monimentum, Denkmal = Beispiel, Flor. 2, 6, 3. – ⇒ Über die Formen monumentum u. monimentum s. Georges Lexik. der lat. Wortf. S. 433.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > monumentum
-
14 TETEMI
tetêmi > tetên.*\TETEMI v.inanimé, se remplir de pierres." cuix cuappachihuiz cuix tetêmiz in mocnôâuh in motepêuh ", ta pauvre cité va-t-elle se remplir d'arbre, se remplir de pierres ? - will thy miserable city choke with tree, fill with stones ? Il s'agit du risque d'une destruction de la ville. Sah6,3 (tetemjz).Form: sur têmi, morph.incorp. te-tl. -
15 kö
substantiv1. kø3. billardkø (sport, spil og leg)köbildning; köbricka (kölapp); kökultur
kødannelse; kønummer; køkultur
-
16 tät
I substantiv1. tete, forreste del, spidsII adjektivLånga, täta ögonfransar
Lange, tætte øjenvipper
2. tæt, svær at se igennem3. hyppig, intensiv (hverdagssprog/slang)4. uigennemtrængelig, som ikke lader luft, væske m.m. slippe igennem5. rig, velhavendedammtät; ljudtät; vindtät; vattentät
støvtæt; lydtæt; vindtæt; vandtæt
Hålla tätt; Hålla tätt (bakåt)
Holde tæt, kunne kontrollere sin vandladning; Ikke lade nogen bold smutte ind i fodboldmål
-
17 tete
sb.tage teten sich an (die) Spitze setzen -
18 колено
1) das Knie es, Kni|eЯ уши́б, расши́б себе́ коле́но́. — Ich hábe mir ein Knie verlétzt, áufgeschlagen.
Я не могу́ согну́ть пра́вую но́гу в коле́не [пра́вое коле́но]. — Ich kann das réchte Knie nicht béugen.
Они́ моли́лись, сто́я на коле́нях. — Sie lágen auf den Kníen und béteten.
Он стоя́л по коле́но в воде́. — Er stand bis zu den Kníen [bis an die Knie] im Wásser.
Трава́ была́ по коле́но. — Das Gras war kníehoch.
Она́ была́ в пла́тье вы́ше коле́но, до коле́но. — Sie trug ein kníefreies, ein kníelanges Kleid.
2) тк. мн. ч. коле́ни сидящего человека der Schoß -es, обыкн. ед. ч.Ребёнок сиде́л у неё на коле́нях. — Das Kind saß auf íhrem Schoß.
Она́ взяла́ [посади́ла] ребёнка (к) себе́ на коле́ни. — Sie nahm das Kind auf den Schoß.
-
19 fluten
1. vi (s)1) высок течь, литься (сплошным потоком); хлынутьWásser flútete in den Kéller. — Вода хлынула в подвал.
2) перен хлынуть, двигаться непрерывным потоком, валом валитьMénschenmassen flúteten durch die Stadt. — Толпы людей заполонили весь город.
2.vt мор наполнять водой; заливать; затоплять3.vimp:Es flútet. — Начинается прилив. / Вода прибывает.
-
20 avhängd
adjektiv1. overhalet, efterladt m.m. (om fx løb, cykling, konkurrence)Trioen i teten cyklede så hurtigt, at de øvrige blev overhalet
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Têten — (tage) Gå i spidsen … Danske encyklopædi
Howard Teten — is a former FBI instructor at the FBI Academy who taught applied criminology and pioneered offender profiling with Patrick Mullany … Wikipedia
Offender profiling — Offender profiling, also known as criminal profiling, is a behavioral and investigative tool that is intended to help investigators to profile unknown criminal subjects or offenders. Offender profiling is also known as criminal profiling,… … Wikipedia
ASmallWorld — is an online social network service similar to Friendster. Dubbed Snobster by critics, [ [http://www.wired.com/wired/archive/13.08/posts.html?pg=2 Bin Laden in Hell ] by Xeni Jardin, Wired Magazine , August 2005] it is an exclusive invitation… … Wikipedia
List of Magsaysay awardees — The following is a complete list of the awardees of the Ramon Magsaysay Award. Awardees individual nationality are mentioned, or country of origin and citizenship.Government Service*1958 Chiang Mon Lin Taiwan *1959 C D Deshmukh India, Jose… … Wikipedia
Patrick Mullany — Patrick J. Mullany is a former FBI instructor at the FBI Academy. Howard Teten and Mullany pioneerd FBI s offender profiling as they designed a method for analyzing unknown offenders in unsolved cases … Wikipedia
Alfred Tetens — (born July 1 1835, Wilster, death January 13 1903, Hamburg) was a German Senator of Hamburg, captain and South Seas explorer.LifeTetens was the son of a Justizrates (senior counsel) and senator in Danish services. For many years he captained… … Wikipedia
Besitzbourgeoisie — Dieser Artikel oder Abschnitt ist nicht hinreichend mit Belegen (Literatur, Webseiten oder Einzelnachweisen) versehen. Die fraglichen Angaben werden daher möglicherweise demnächst gelöscht. Hilf Wikipedia, indem du die Angaben recherchierst und… … Deutsch Wikipedia
Prix Ramon Magsaysay — Le prix Ramon Magsaysay a été établi en avril 1957 par les administrateurs du Rockefeller Brothers Fund basé à New York. Créé conjointement avec le gouvernement phillipin, le nom du prix commémore la vertu de Ramon Magsaysay, ancien… … Wikipédia en Français
Ramon Magsaysay Award — Prix Ramon Magsaysay Le prix Ramon Magsaysay a été établi en avril 1957 par les administrateurs du Rockefeller Brothers Fund basé à New York. Créé conjointement avec le gouvernement phillipin, le nom du prix comémore la vertu de Ramon… … Wikipédia en Français
Вести-Куранты (газета) — Вести Куранты Владелец Михаил Фёдорович Издатель Посольский приказ Основана 1621 год Язык русский «Вести Куранты» («Вестовые письма») первая русская рукописная газета … Википедия
